For to år siden var jeg i et førstegangs jobbintervju til en jobb jeg hadde skikkelig lyst på.Som om jeg ikke hadde nok nerver fra før, fikk mannen min omgangssyke på morgenkvisten, så jeg måtte levere gutta i barnehagen på ulovlig kort varsel. Jeg var klartenkt nok til å vente med å ta på skjørtet og silkeblusen til etter at jeg var tilbake, men oppkavet og svett da jeg kastet den på meg – etter to kjappe strøk med en naturlig deodorant jeg nylig hadde kjøpt. Selvsagt fri for miljøgifter, alkohol, aluminiumsalter og andre tenkelige uhumskheter. Duh!
Jeg hoppet i en taxi og nådde såvidt frem i tide. Intervjuet gikk fint, bortsett fra at jeg til min gru merket at jeg var svett under armene. Av redsel for at det skulle synes, klemte jeg dem tett inntil kroppen. Sjefen for firmaet fulgte meg til heisen og tok meg i hånden (han stusset muligens over den litt stive vinkelen på armen min). Vel inne i heisen, møtte jeg speilbildet mitt og stivnet: Svetten under armene hadde spredd seg via det pudderrosa blusestoffet og trukket oppover mot skuldrene!
Jeg ble ikke invitert tilbake, for å si det sånn. Det kan ha vært silkeblusen fra Zara (som jeg aldri kommer til å bruke igjen), den sammenklemte posituren eller nervøsiteten; trolig en kombinasjon av alle tre. Men først og fremst tror jeg det var deodoranten, og i hodet mitt ble den syndebukken. Siden har jeg jaktet på naturlige deodoranter som virker. For, som en butikkansatt tørt bekreftet, gjør de sjelden det når virkestoffene (blant annet alkohol og aluminium) er fjernet.
Stick shift
For et par år siden oppdaget jeg Schmidts kremdeodorant, som er uten alt du helst vil unngå (parabener, aluminium, propylen og glykol), samtidig som den er kjent for å være effektiv. Men siden den er litt krøkkete å påføre (du må bruke spatel og varme kremen mellom fingrene) og glasskrukken litt tungvint å ta med seg, fortsatte jakten. Nå har derimot vidunderet kommet i stickform!
Endelig har jeg funnet den – deodoranten i mitt liv. Den kommer med ulike duftkombinasjoner, en duftfri variant og en versjon uten natron for sensitiv hud.
Jeg har brukt Bergamot + Lime og den sensitive med Geranium i en drøy måned nå. Begge dufter friskt, uten å virke påtrengende, og de funker! Visstnok takket være humle (planten, altså), som er naturlig bakteriedrepende. Men siden den klassiske varianten med natron har en litt «tørr» konsistens, er den min ultimate favoritt.
Nå har jeg riktignok ikke hatt mulighet til å teste disse for samme sjeldne kombinasjon av fysisk og psykisk stress som under det sagnomsuste intervjuet, men de har holdt trofast gjennom lange dager med møter, hasting for å rekke Nesoddbåt og barnehage; til og med timer med dansing på fest. Aldri mer deodrama! Jeg har blitt en av «Schmidt’s venner».
Kommentarer (0)