I går tok vi en tur over grensen, til den italienske byen Ventimiglia. En kulinarisk, plastfri dagstur.
Strandpromenaden er så lang der, den føles nesten uendelig. Med bølger som spruter opp mot bølgebryterne og den karakteristiske, lys turkise fargen. Jeg får ikke nok av det synet – og lyden. Flere steder lå det drivved på stranden, men det så bare litt vilt og pittoresk ut.
Strendene ryddes jevnlig, men mamma fortalte at hun flere ganger har sett familier som tar sagen i egne hender og tar med seg ypperlig peisved hjem.
Rett fra en spasertur langs havet, gjennom den fine byparken kranset av parasollfuruer(?) og over broen som skiller den nye delen av byen fra gamlebyen og havet fra elven, gikk vi på det lokale matmarkedet.
Det bugnet av frukt og grønnsaker, alt fra Liguria og andre nærliggende regioner i Italia. Mamma husker den gangen hun litt naivt spurte hvilke land grønnsakene kom fra, og de bare så dumt på henne.
I Italia importerer de knapt grønnsaker – alt er kortreist og lokalt. Og ikke minst; emballasjefritt.
Mat, mat, mat – over hele linja
Det er så deilig å bade øynene i lass med appelsiner, tomater, aspargesbønner og artisjokker; alt uten en eneste plastinnpakning. Varene veies og overrekkes i tynne, brune papirposer. Det er jo sånn alt burde være?
Det er jo et poeng å ikke kjøpe mer enn vi klarer å spise opp, heller, så vi modererte oss. Men øynene ble definitivt ikke mette. For noen farger!
For meg føltes sammenhengen mellom markedet og havet tydeligere enn noensinne: Kanskje var det derfor vi ikke så mer plast på stranden, selv der de ikke hadde rukket å rydde? For både Frankrike og Italia har for lengst forbydd plastposer, og klarer seg tydeligvis godt uten også som innpakning.
Denne dynamikken er dessverre hakket mer komplisert enn den kan virke, og plasten hjemme er der for en grunn: Den korte jordbrukssesongen i Norge gjør oss avhengige av import, og lang transport gjør holdbarheten kortere.
Når vi allerede vet at vi kaster en tredjedel av all mat som produseres, er faktisk matsvinn et større problem enn plasten – så lenge vi resirkulerer den.
Øko vs plastfritt
Derfor er økologisk mat gjerne pakket i plast. Hvor selvmotsigende det enn kan virke, gjør det at den varer lengre. Hvis du er i tvil om du skal kjøpe ikke-økologisk frukt og grønt uten plast eller økologisk med, ender regnestykket i økoens favør. Ikke minst fordi du slik unngår både kunstgjødsel og sprøytemidler, og bidrar til større etterspørsel etter økologiske varer. Men selvsagt – ja takk, begge deler!
Oppsøker du bondens marked og andre lokale alternativer hjemme, får du i papirpose og sekk.
I Oslo gjør landhandlere som Mølleren Sylvia i Hegdehaugsveien, Ekte Vare på Sagene og Ur Kolonial på Grünerløkka god butikk – bokstavelig talt– av å unngå plastemballasje. Og det finnes mange fine steder spredt rundt i landet – fra Tjøme Kolonial til Bergens egen Reindyrka.
Siste ord om Ventimiglia er ikke sagt, så det kommer en del til herfra snart. Nå skal vi ut og gå tur, og jeg ønsker deg en deilig søndag til vi «sees» igjen!
