Tenk om det fantes et materiale som var vanntett, ildfast, slitesterkt og lett, og samtidig fint å se på? Trommehvirvel…
«Tjuren Ferdinand sitter under en korkek og luktar på blommorna…» Hvis du som meg så svensk barne-TV som liten, husker du den fine Disney-tegnefilmen som trofast kommer hver jul. Selv om tyrefekting er noe av det verste jeg vet – eller kanskje nettopp derfor, var filmen om fredelige Ferdinand min favoritt.
Nå har jeg selv blitt fascinert av korkeiken og alle dens muligheter. Som alle vet kan den brukes til korktavler, underlag for varme fat og i vinflasker, men du visste kanskje ikke at den også kan brukes som hovedmateriale i sko, yogamatter og vesker?
Ragnhild Øvrebø Strandbakken driver Corkini, og kjøper inn det ypperste av korkvesker produsert i Portugal. Det er nettopp der korkskogene befinner seg, så materialet kunne knapt vært mer kortreist.
I tillegg er kork lett, slitesterkt, vanntett og brannfast. What’s not to love?
Da Ragnhild var på hytta i nærheten av Strømstad, møtte hun en dame som solgte korkvesker og ble fascinert av fenomenet. Damen fortalte at korkskoger trengs for jordsmonnet, bladene er vintergrønt som spiser CO2 og mange arter er avhengige av dem.
Den brokete veien fra bark til bag
Barken på korktrærne høstes kun en gang i året. – Det er et ordentlig håndverk. De må brekke av de store bitene. Så går det noen uker før barken blir kokt, og da blir den myk. Så blir den tørket igjen og skåret i tynne, tynne skiver. Det er korkskinnet, som så må forsegles ved å festes til et egnet fórmateriale, forteller Ragnhild.
Første gang barken til et korktre høstes, er tidligst etter 25 år. Den første barken har ikke spesielt god kvalitet, og brukes ofte i fotballbaner. Videre høstes den tidligst hvert niende år; da maler de tall på trærne for oversiktens skyld.
For hver gang barken vokser ut igjen, blir den tykkere. Når treet produserer ny bark, spiser det enda mer CO2 i prosessen. Ganske genialt!
– Dermed kan de høste på nytt og på nytt. Korktrærne lever jo i 250 år. Det eldste er 290 år, tror jeg. De får så mange kilo kork ut av de trærne når det høstes, ivrer Ragnhild.
Corky for lyfe
Firmaet ble startet for nøyaktig et år siden. Ragnhild har møtt leverandørene i Porto, og i pinsen besøkte hun korkskogen. Det er viktig for henne at skinnet kommer fra Portugal; den asiatiske korken har ikke like god kvalitet.
Korkskinn er naturlig nok vegansk. Det er mykt som semsket skinn, og eldes med en fin patina. Og takket være den sjeldne høstingen er det definitivt slow fashion!
Ragnhild selger alle modellene hun kjøper inn fra ulike designere i nettbutikken Corkini.no, og har nylig begynt å videreselge til utvalgte butikker.
Korkentusiasten er også i ferd med å designe sine første egne veskemodeller, og mye tyder på at dette bare er begynnelsen for naturens alternativ til skinn. Ferdinand er garantert fornøyd.
