anja-stang-fly-kaptein-styre-flyet-barn

Jeg husker fortsatt suget i magen da jeg trykket hardt på sving-knappen på flyet til Russland! Oppholdet i kabinen ble relativt kort…

Det har skjedd så fort, og samtidig ikke fort nok. Fra Greta Thunberg krysset Europa med tog på Instagram til annonseringen av flygskam som årets svenske nyord.

Kjetil Østlis briljante artikkel i Harvest fra desember 2017, med tittelen «Å fly er det verste vi gjør», som plutselig turnerte så raskt på Facebook at det nesten føltes for sent å dele den. Hva skjedde?

Nylig innså jeg at flyreising har vært en sovepute for meg. Jeg har flere ganger, både i samtaler og intervjusammenheng, skrevet at jeg synes flyreising er det vanskeligste å redusere. Og ved å gjøre nettopp dét, ved å definere det som vanskelig, har jeg liksom sluppet å prøve spesielt hardt. Inntil nå.

Jeg har ikke flyet spesielt mye (skjønt hvor mye er mye?) de siste årene, men jeg har heller ikke hatt en veldig høy terskel for å gjøre det. Jeg flyr nesten bare innenfor Europa eller Skandinavia, men er det egentlig noe særlig bedre? Dit går det tross alt tog.

Jeg har vært redd for å snakke for høyt om fly, nettopp fordi det er siste skanse for mange. Mens arbeidet mitt stort sett har handlet om de grønne valgene som bare føles gode, til og med berikende, er det å slutte å fly et offer.

Det svir litt, på grunn av alt vi går glipp av: Reising kan utvide horisonten, bryte ned fordommer og gi en dypere forståelse.

Men for å si det med de skolestreikende ungdommene: Hva hjelper det hvis vi ikke har noen fremtid? Og det finnes da ikke bare én måte å reise på?

fly-rosa-himmel-leio-mclaren-unsplash-green-house

Foto: Leio McLaren / Unsplash

Fra skolestreik til flystreik

Jeg unner ingen å ikke komme seg dit de skal, eller hjem igjen fra jobb eller ferie. Samtidig kom SAS-streiken på en måte som bestilt midt oppi den gryende flyskam-debatten. Streiken rammet hardt og bredt, og minnet oss om at fly ikke alltid er den lettvinte løsningen vi har blitt vant til å ta for gitt.

Streiken kunne ha vært den perfekte muligheten for VY til å ta i mot frustrerte reisende med åpne armer og myke togseter.

Dessverre gikk det ikke helt slik, og jeg tviler dessverre på at så mange av de som ble rammet av streiken kommer til å velge tog neste gang. Men potensialet er der! Et gigantisk mulighetsvindu (kan man si det?), som ikke må få gli igjen.

travel-with-style-raphael-ferraz-train-tog-reise-unsplash

Det er noe classy over å reise med tog! Foto: Raphael Ferraz

Flyskam vs togkry

Skam er et negativt ladet ord; et av de sterkeste vi har. Å påføre noen skam er verken hyggelig eller effektivt. Noe annet er å erkjenne at vi føler skam, og å tørre å snakke om det. Som alltid er vi sannsynligvis flere, men noen må være de første til å ta ordet.

Da blir neste punkt: Hva kan vi gjøre for å kvitte oss med den ubehagelige skamfølelsen?

På kort tid har Facebook-gruppen Togferie fått 15 000 medlemmer, og jeg er et av dem. Jeg er ikke klar til å slutte helt å fly ennå, men innser at jeg må redusere. Jeg må walk the talk. Også når det krever litt mer.

Målet er å klare meg med maks én ferietur og én jobbreise med fly i året, og prioritere så hardt jeg kan for å holde meg innenfor «kvoten». Litt som å bare spise godteri på lørdager: Med et konkret mål blir det lettere å ikke skeie ut. Og hvem vet – kanskje har jeg plutselig ikke så lyst på godteri lengre?

Jeg vil kun reise med tog eller elbil innenlands og i Skandinavia, og jeg vil også prøve meg på Europa. Øverst på lista troner Paris (alltid!) og Menton i syd-Frankrike, hvor mamma bor.

sundress-vintage-menton-cote-azur-pool-anja-stang

Kommer jeg meg hit med tog, mon tro? Foto: Mamma. Kjole: Vintage

Ikke svikt meg nå, VY!

For at tog skal bli et reellt alternativ til fly for så mange at det virkelig monner, har vi en vei å gå. Det må bli enklere og billigere. Infrastrukturen må bygges ut: Flere langdistansetog, hurtigtog og nattog! Jeg har så gode minner fra nattoget til København som barn. Når kan jeg få oppleve det igjen, med mine egne?

Subsidiene av flytrafikken må overføres til utbygging av subsidiering av togtrafikk. Hvis stat og næringsliv og folk flest trekker i samme retning, bør det være mulig.

Vær så snill og ikke svikt meg nå, VY! Jeg vil så gjerne være #togkry.

I mellomtiden skal jeg ha et åpent sinn, noe jeg markerer ved å tilbringe en hel arbeidsdag på toget til Bryne. Der skal min slow fashion-søster Lene vise meg Jæren og Stavangers grønne perler. Jeg gleder meg til å dele dem med dere.

Det er en start, og ganske #meta at jeg deler dette fra NSB-nettet (det heter fortsatt det) i komfortvogna? På utsiden siler regnet nedover vinduene og inne er det riktig koselig. Jeg har med matpakke, men har til min fryd oppdaget at kafévogna har glutenfri chili sin carne. Score.

16.45 går jeg av toget og må verken vente på bagasjen, strene gjennom endeløse korridorer eller stå i taxikø. Ønsker dere en god, grønn helg!

Har du tatt tog i det siste? Hva er dine beste tips til en vellykket togreise?

josh-nezon-tog-kry-togferie-flyskam-green-house

Foto: Josh Nezon

Hvis du ikke allerede følger Green House by Anja Stang på Facebook og @green_house_by på Instagram, er det stas hvis du vil gjøre det. Les også gjerne disse artiklene i samme gate: 

Bursdag, endringsprosesser og monner som virkelig monner

Kan ditt (indre) barn redde verden?