green-house-to-ar-bursdag-jubileum-regnbue-kake-syttitallsbarn

Meg på min egen toårsdag i 1977 💖 Kakebilde av April Pethybridge

Jeg har altså en toåring i hus. Det er annerledes denne gangen. Riktignok kan hun være krevende, men hun er heldigvis ikke i trassalderen. Faktisk er hun usedvanlig glad og positiv. Kanskje litt for positiv noen ganger? Selv om hun også kan være alvorlig. Livet er jo ikke bare solskinn.

Som en hver toåring skal vi feire, og bursdagsbarnet skal få krone. Og dere? Dere skal få gaver!

liudmyla-denysiuk-bursdag-green-house-to-ar-pinnsvin

Det blir to dagers feiring til ende på instagram, med jubileumshelg og to premier til to heldiggriser både lørdag og søndag. Jeg har teamet opp med to supre samarbeidspartnere, så besøk @green_house_by på instagram for å delta fra i morgen formiddag!

Fra glossy magasiner til grønn bølge

Det har vært en reise. Ikke så fryktelig lang, selv om jeg nesten ikke kan huske hvordan livet var før Green House. Eller, selvfølgelig husker jeg. Jeg husker alle magasinene jeg har jobbet for. Jeg har opplevd mye gøy, reist og intervjuet spennende mennesker. Men – og dette er muligens en klisjé– jeg kan ikke huske en tilsvarende følelse av mening. At det er dette som er riktig, for meg.

Jeg er glad for at jeg fikk være med på magasinenes glanstid, altså den tiden da folk faktisk leste magasiner. Inkludert meg selv. Nå kjøper jeg kanskje ett i halvåret, da helst et interiørmagasin eller Infinitum, som jeg bidrar fast til.

den-kinesiske-mur-moteserie-anja-stang

På shoot med nysnø på den kinesiske mur for magasinet Henne i 2007.

Jeg stylet moteserier på toppen av den kinesiske mur, på strender i Cape Town og Miami. Intervjuet «nesen» til Chanel i Grasse og Jean Paul Gaultier i Paris.

En gang fikk jeg også min egen privatsjåfør på pressetur! Det er over 10 år siden, men jeg husker det føltes rart at alle bilene stod og ventet på hver sin journalist som skulle kjøres tilbake til samme hotell etter at de blodige biffene var fortært.

Jeg har aldri vært noen asket; snarere et luksusgryn. Skjønt i dag er det tid, godt håndverk og «slow fashion» som er luksus for meg.

Ville jeg gjort noe annerledes? Jeg vet ikke. På samme måte som jeg er glad for at jeg har hatt mangfoldige år å nyte gluten på (mulig tarmtottene mine er uenige) før jeg oppdaget at jeg ikke tåler det, er jeg takknemlig for alt jeg har fått være med på før jeg ble så empatisk på klodens vegne. Er det lov å si?

anja-stang-hm-conscious-exclusive-econyl

Foto: Mille Frømyhr

Kombucha, knitwits og geparder

Jeg var altså ikke spesielt tidlig ute med kombucha, krystaller eller strikkepinner. Kjøpte ofte en ny topp hvis jeg skulle på fest, og følte meg kul der jeg svinset rundt med takeaway-kaffekoppen min. En ny tankemåte piplet frem, sakte men sikkert. Bedre sent enn aldri, si?

«Tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.» Vi visste ikke hva vi gjorde, for alle andre gjorde det jo også. Tidsånden hadde skylden.

Men nå som tidsånden har snudd, nå som vi vet mer – nesten for mye– skulle det bare mangle at vi følger etter. I det tempoet vi mestrer.

baby-cheetahs-cubs-cuteness-overload-green-house

Selv babygeparder må lære seg å løpe 😻😻

Nylig intervjuet jeg Live Kleveland i Dyrevernalliansen for Ren Mat (bladet er ute i begynnelsen av desember). Hun sa noe fint som fikk meg til å tenke: ”Man må lære å gå før man kan løpe som en gepard.” Det er jo så sant!

Toåringen min kan både gå og løpe, alt ettersom. Ikke som en gepard, men som den feilbarlige, digitale smårollingen hun er.

Gratulerer med dagen, Green House, og takk for at akkurat du er med på reisen! Det føles som den såvidt har begynt.

okologisk-silke-hm-conscious-exclusive-anja-stang

Økosilke og resirkulerte øredobber fra H&M Conscious Exclusive 2018. Foto: Mille Frømyhr