Lommen har utviklet seg i takt med hva som anses som vakkert og praktisk til enhver tid. Historien om lommen er en fortelling om skjønnhetsidealer, herreantrekk med 24 lommer og like mange forviklinger. Det er også en historie om menneskelig sårbarhet.

Tekst: Camilla Reinfjell Foto: Privat og faksimile 

Menneskets store evolusjonære fordel er utviklingen av verktøy. Problemet er at vi må bære med oss verktøyene. Idéen om hvem som har tilgang til verktøyene vi trenger, når vi trenger dem, handler om hvem som kan leve livet sitt komfortabelt og trygt. Lommer handler om mobilitet og bevegelse. Det handler om å være forberedt og komfortabel i offentligheten.

Forskjellen på en lomme og en veske er at lommen befinner seg på innsiden av klærne dine. Den er hemmelig. En veske er lett å miste, og den kan stjeles. Når vi bærer tingene våre på kroppen, frigjør vi samtidig hendene. En tung og overfylt veske kan skape ubalanse og være til irritasjon for bæreren. Muligheten til å bevege hendene i takt med bevegelsene i resten av kroppen, gir en frihetsfølelse som ikke kan måle seg med å drasse på en veske.

Det er som om frie hender leder til fri tankevirksomhet; ingenting gnager i hendene eller veier tungt over skulderen.

annabeth-kolstoe-historien-til-lommen

Lektor Annabeth Kolstø i et karakteristisk antrekk med lommer i fleng. Foto: Privat

Lommekvinnen

Det hele startet felles for kvinner og menn, forteller Annabeth Kolstø. På 1400-tallet hadde begge kjønn løse punger eller vesker som hang i beltet rundt livet. Lommer finnes ikke i Europeiske plagg før 1500-tallet.

Annabeth Kolstø er lektor ved Kunsthøgskolen i Oslo, og har utviklet forskningsprosjektet Lommens betydning. Lommens utforming har stort sett fulgt silhuetten på drakten. På 1700-tallet fikk kvinner poscher – store lommer under skjørtene.

Her oppbevarte kvinnene mat, sysaker, dagbøker og skriveredskaper. Gjennom splitter i skjørtet ble gjenstandene hentet ut.

De vakreste av disse lommene ble utført i silke med broderte florale motiver. De fungerte som luksuriøst undertøy ingen kunne se, foruten hun som hjalp kvinnen med å kle seg og kanskje elskeren hennes. Lommene var noe personlig og intimt, tett inntil kroppen. 

Annabeth Kolstø har hatt fokus på lommens historie i Europa, med et høydepunkt da hun besøkte Livrustkammaren i Stockholm, der hun fikk se de kongelige klærne fra 1500- og 1600-tallet. Kongene hadde veldig store lommer i buksene, men ingen vet hva de rommet.

Kolstø forteller at videre ut på 1800-tallet ble en smalere silhuett moderne igjen. Ingen lommer skulle bygge på denne, dermed ble vesken viktig. På 1900-tallet er lommer for kvinner mye til pynt: “Men have pockets to keep things in, women for decoration”, sa Christian Dior.

coco-chanel-lommens-historie-kvinnefrigjoring-man-ray

Coco Chanel fotografert av Man Ray. Faksimile fra «MODE – Designernes Århundrede».

Women who wear the pants

Greta Garbo, Marlene Dietrich og Coco Chanel utfordret på 1930-tallet kvinneidealet ved å bruke herreklær og posere med hendene i bukselommene. 1950-tallets damemote hadde mange lommer, og lommene fremhevet hoftene som kontrast til det smale livet i timeglass-silhuetten.

– For hjemmeværende kvinner var forklekjolen et mye brukt plagg: Kjolen var kneppet foran og hadde mange funksjonelle lommer. Den kunne brukes alene, men også over andre klær for å beskytte disse, forteller Annabeth Kolstø.

I 2019 er det vanlig at dameklær har små og få lommer. De har falske lommer, ingen innerlommer og mange er avhengig av vesker.

Under arbeidet med Lommens betydning ble Kolstø kontaktet av en kvinnelig bussjåfør. Hun utførte nøyaktig samme jobb som de mannlige sjåførene, og uniformene ser like ut. De kvinnelige sjåførene får jukselommer kun til pynt, mens de mannlige sjåførene har gode, funksjonelle lommer.

I Avery Trufelman sin podcast om lommer, møter hun en butikkinnehaver som leverer uniformer til politiet i Oakland, USA. I denne butikken har de ikke uniformer for kvinner. Kvinnene kjøper uniformene som er laget til menn fordi lommene er for små på uniformene som er tilpasset kvinner.

Lommens historie er en fortelling om likestilling, men det er også en fortelling om sårbarhet. For mange er det å kunne gjemme hendene i en lomme med på å gjøre livet lettere. Lommen blir en trygghetsfaktor.

Lommen i reparasjon og redesign 

Annabeth Kolstø har sanket inn personlige lommehistorier, og en gammel fiskers historie gjorde spesielt inntrykk: «Unger på vestlandet ble satt bort på fremmede gårder for å arbeide for føden. Det var ikke nok mat til alle hjemme. Bukselommene deres ble sydd igjen. De skulle ikke ha hendene i lommene; de skulle brukes til å arbeide.»

I 2010 ble Kolstø med i kunstprosjektet Kafé Barbara – en vandrende kafé som serverer kaffe til folk de møter langs veien. Den første vandringen gikk fra Oslo til Hamar, og de hadde med seg alt de trengte i de spesiallagde draktene. De gikk i fem dager, og frihetsfølelsen som kom med å ikke bære på store sekker eller annet bæreredskap var fantastisk. De hadde rundt 14 kilo hver i lommene på draktene.

annabeth-kolstoe-kafe-barbara-lommer

Sandra Kolstad (f.v.), Annabeth Kolstø og Gunnhild Bakke vandret fra Dessau til Berlin som ledd i kunstprosjektet Kafé Barbara. Foto: Privat

I sitt arbeid med Lommens betydning har Annabeth Kolstø stilt spørsmål rundt lommens verdi og hva den betyr for oss i det samfunnet vi lever i. En bærekraftig utvikling betyr at klærnes levetid må økes betraktelig. Hvilken betydning kan lommen ha i denne sammenhengen?

Forbrukernes bevissthet rundt klær er avgjørende. Det folk gir fra seg, kaster eller selger begrunnes sjelden med en grundig refleksjon om hvorfor plagget ikke fungerer. 

Annabeth undersøker en teori om at mangelen på en funksjonell lomme kan være grunnen til at mange kaster plagget.

I tillegg kan lommer brukes som et estetisk virkemiddel hvis vi ønsker å forlenge plaggets levetid: Vi kan lage nye lommer for å få bedre “bærekapasitet”, reparere et plagg eller bruke dem som en lappeteknikk.

Funksjonalitet og klimakrise

I vår industrialiserte verden er det et stort behov for opplæring i enkle grep for vedlikehold, reparasjon og fornying av eksisterende plagg. Kolstø har sydd egne lommer i nye plagg, og hatt ni lommer i ett antrekk. Hun beskriver en voldsom frihetsfølelse av å dra steder uten en veske å drasse på.

Gjennom Kafé Barbara har Annabeth Kolstø lært mye om hvor stor mengde det er hensiktsmessig å bære i hver lomme og hvor på kroppen vekten best kan fordeles.

– Et bærekraftig samfunn betyr at vi ikke kan fortsette å øke levestandarden slik vi har gjort i lang tid. Vi må eie lite og bevare det vi har. Fremtiden er utrygg; kommer det en alvorlig klimakrise kan vi bli flyktninger, som det er mer enn 65 millioner av i verden i dag, sier Kolstø:

Vil hele verdens befolkning en dag bli nomader? Da vil klær med lommer for oppbevaring av det viktigste for å overleve være til stor hjelp.

– Teknologien kan ta oss til steder vi ikke aner enda. Kanskje vi vil utvikle systemer som gjør at vi kan kommunisere uten materielle hjelpemidler, så vi ikke engang trenger telefoner?, undrer Annabeth. – Uansett hva fremtiden bringer, vil en lomme være viktig for å gi hendene et sted å være.

neue-kafe-barbara-kunstprosjekt-lommer-annabeth-kolsto

Kafé Barbara i St. Petersburg 2011. Foto: Privat

***

Camilla Reinfjell har master i design fra Kunsthøgskolen i Oslo. Hun skriver om bærekraftig mote og kultur i Green House. Følg @camillareinfjell på Instagram og les gjerne også denne artikkelen:

Kjenn din garderobe – kjenn deg selv?

Jeg blir også glad hvis du vil følge Green House by Anja Stang på Facebook og @green_house_by på Instagram