Med min venninne Nina Buzzi på Klimabrølet.

Føler du også at alt er i endring for tiden? At det er både skummelt og spennende? At skrekkblandet fryd og kanskje til og med frykt kan gi mestringsfølelse og håp?

De siste ukene har bydd på Klimabrøl (var du der?), bomringedrama og kommunevalg. Som dere vet, gjorde MDG et brakvalg, og er nå Oslos tredje største parti. Uten å bli altfor politisk her nå (har brukt opp «kvoten» litt i sosiale medier i det siste, hehe), gir det meg så mye håp for fremtiden. Og det trenger vi!

Selv om bompengepartiet også resonnerer flere steder i landet, mens nabolandene ler, er jeg ikke overrasket. Livet består av reaksjoner og motreaksjoner, og én bølge får gjerne sitt motsvar.

For meg representerer de to leirene ikke bare ulike syn på viktigheten av miljøvern: De symboliserer også et brennende ønske om forandring versus en sterk frykt for forandring. På samme måte som fremmedfrykt gjerne skyldes nettopp det; en frykt for det ukjente

Endring er skummelt, og kan gjøre vondt. Vi vet det, alle sammen.

Menneskeheten er generelt ikke glad i forandring. Men så skjer det ting – både for oss som enkeltindivider og på samfunnsplan– som viser at vi ikke har noe valg. Og da er vel det beste vi kan gjøre å prøve å omfavne den?

Iselin og jeg i Oslo Unbranded etter #istillhetforklima

Ch-ch-ch-ch-changes!

(Neida, jeg har ikke begynt å stamme skriftlig; bare en liten Bowie-referanse der. Musikknerden i meg klarer ikke helt å dy seg i blant.)

Som superkraften Iselin Shumba skrev da hun besøkte gjesterommet i Green House i forrige uke: «Ja, det gjør vondt når knopper brister, men våren er veldig fin.» På den andre siden av forandringen, venter belønningen. Og forhåpentlig gjør den at alt sammen er verdt det.

Jeg satt #istillhetforklima foran Stortinget nylig.

Noen måneder etter at nettopp David Bowie, mannen hennes, døde av kreft, postet toppmodellen Iman følgende Rumi-sitat på Instagram: «Do not worry that your life is turning upside down. How do you know that the side you are used to is better than the one to come?»

Tygg litt på den.

Stadig oftere føles det som om menneskeheten raser mot stupet, mens vi desperat prøver å bremse. Det er ikke uten grunn at klimadepresjon har blitt en moderne diagnose. Huset brenner, folkens! Eller, Amazonas, Afrika og Arktis brenner. Kanskje på tide å ta hintet nå?

Samtidig er verden endelig i ferd med å våkne. Nye, sterke fellesskap formes med samme klare mål: Å sikre vår felles fremtid.

Personlig er jeg så glad for at noen av dem som jobber aller hardest for nettopp dét, skal være med på å styre landet. Jeg ser allerede frem til Stortingsvalget i 2021.

Ut av komfortsonen

Det er ubehagelig å gå utenfor komfortsonen, også. Samtidig så viktig å gjøre det i blant. De siste par ukene har jeg blitt tvunget til å gå lengre ut av komfortsonen enn vanlig, også bokstavelig talt. Først forstuet jeg foten på vei til skolen med lillebror. I det øyeblikket jeg hørte knaselyden, skjønte jeg at det var et budskap om å roe ned. Samtidig var jeg på vei inn i min mest hektiske uke på lenge.

Samme søndag solgte jeg tradisjonen tro klær på Grønn Festival på Nesodden. Dagen etter måtte jeg hente og levere styling til en grønn moteserie som kommer på trykk i andre utgave av det fine, nye magasinet Altså (gleder meg til å vise dere resultatet!).

Med overtenning rett etter Klimabrølet og paneldebatt under Fushion Oslo. Foto: Nina Buzzi

Siden jeg fortsatt haltet, måtte elbilen til pers. Og siden jeg kun har hatt lappen i tre år og nesten bare kjører rundt på Nesodden, har jeg minimal erfaring med bykjøring. Jeg var livredd.

Fire stopp på ulike sider av Oslo sentrum senere, kjente jeg på en sinnssyk mestringsfølelse: Jeg klarte det! To dager senere, etter et fotoopptak der den ene modellen også forulykke (jadda) på vei til opptak, måtte jeg gjennom alt igjen. Resultat: Jeg nailer bykjøring.

På fredagen var jeg moderator for en panelsamtale om bærekraftig mote under den nye kunst- og moteuken, Fushion Oslo. Etterpå måtte jeg rase av gårde for å rekke Klimabrølet, hvor jeg brølte meg så hes at jeg ble redd for å miste stemmen helt. Lørdag skulle jeg nemlig holde en times(!) grønt inspirasjonsforedrag, på engelsk, for reklamebyråledere fra hele verden. Puha!

Men vet dere hva? Alt gikk fint, foten holdt (såvidt, og mye takket være de sykt komfortable sneakersene fra New Movements) og jeg satt igjen med følelsen av å kunne klare alt.

Vi selger (nesten) alt vi eier!

Og som om ikke dette var nok, holder vi et kalas av et hagesalg førstkommende søndag. Vi har lenge planlagt en skikkelig ryddesjau i kjelleren, og nå slår vi til og selger barnesykler, berbertepper, klær, sko, coffeetablebøker og en gigantisk monstera. Og masse mer. Og DU er hjertelig velkommen!

En lang fortid i mote- og magasinbransjen skal renskes ut, fra quirky designerplagg og koko hæler til bunkevis med Vogue Italia. Småbarnstiden er også et tilbakelagt kapittel nå som vi har to skolegutter, så vi vinker også farvel til parkdresser, sykkelvogn og reiseseng.

Med andre ord: Utvalget spenner fra eksentrisk lyx til hverdagsliv med kids. Prisene fra ti til tusen kroner.

Jeg som vanligvis er ganske nostalgisk og sentimental, skal prøve å rydde med hard hånd; forhåpentlig til deres fornøyelse. Og som alltid venter belønningen på den andre siden: Mer plass og sjelefred.

All info ligger i Facebook-eventet. Håper vi sees i vår grønne hage!

Bilde fra hagen tatt da lokalavisen intervjuet meg midt i ferien! Foto: Ann-Turi Ford for Amta