anja-stang-prince-sweater

Denne genseren fant jeg i bruktbutikken Wasteland i København for mange år siden. Foto: Maya Vik

I dag er det nøyaktig ett år siden han døde. Det er fortsatt så uvirkelig at Prince ikke lengre går ned i spagaten på scenen og lager musikk døgnet rundt.

I går lanserte han attpåtil en ny låt – «Deliverance»! Før den ble fjernet. Det er så mange ulike meninger om hva han selv ville ha ønsket, og ingen fasit. Så mye fantastisk musikk: 40 album på under 40 år, og et hvelv fylt til randen av uutgitte låter.

Jeg ville markere dagen, og det føltes naturlig å gjøre det over brunsj med en av de største Prince-tilhengerne jeg kjenner, Maya Vik, som nylig flyttet til Nesodden. Det ble tidlig klart at jeg måtte lage amerikanske pannekaker med lønnesirup, visstnok en av Prince’ favorittretter.

american-pancakes-maya-vik-baby-prince

Prince style: Amerikanske pannekaker til brunsj med fellow fan Maya 💜

Faktisk er pannekaker viet en hel scene i den fantastiske episoden av The New Girl (episode 14, sesong 3), som rett og slett bare heter «Prince». Her er scenen, med sjefen sjøl som selvironisk kjærlighetsrådgiver:

Fra avsky til besettelse

Spol tilbake til 1989: Jeg var 13 år og satt og så på Prince vrikke som en duracellkanin på TV’en sammen med min beste venninne. Han hadde hår på brystet, var liten og tynn og brukte masse sminke. Og alle sangene handlet jo om sex. Æææsj!

Året etter hadde det skjedd en helomvending: Prince var det mest sexy jeg visste. Heldigvis var venninnen min enig. Faktisk var begge ganske besatt. Vi tok opp på kassett (jepp) alt vi kom over, og hørte på dem til båndene ble som spaghetti. Vi så ”Purple Rain” og kultkalkunen «Under the Cherry Moon» på VHS (!), og spilte utvalgte scener om og om igjen. Det var ikke noe problem at sangene hadde titler som ”It” (less is more, no?) og tekster som ”I think about it, baby, all the time, all right”.

Mamma var lett bekymret over plakaten over sengen min: Prinsen var iført skyggelue i lær, fuksiarosa rouge, knallgul øyenskygge, lipgloss og en prikkete vest som brysthåret veltet ut av.

Hår på brystet var plutselig topp likevel! I hvert fall på trygg avstand.

prince-postcards-tableau-anja-stang

Nederst til venstre: Bildet som gjorde mamma bekymret, den gang i A4-format.

Prince charming

Helomvendingen markerte starten på et «forhold» som hittil har vart i rundt 27 år. For så lenge det er abstrakt, slik fandom jo er, går det ikke over selv om gjenstanden for beundringen dør. Tvert i mot ble det nesten sterkere.

Jeg gikk gjennom en slags stille sorgprosess, forsterket av at ingen av låtene var tilgjengelige på Spotify (jeg har en kjeller full av CD’er, men ingen CD-spiller) og at konsertvideoer på YouTube ble slettet fortløpende. De fleste vet at privatlivet og rettighetene til musikken betydde veldig mye for Prince. Samtidig gjør muligheten til å dele fra overflødighetshornet av skaperkraft, at følelsen av tap dempes noe.

maya-vik-prince-baby-anja-stang

Maya er det nærmeste vi kommer Prince i artistform i Norge. Lille Lotte er nærmest født til å bli fan, hun også 💝

Vi har vært gjennom mye gjennom årene, Prince og jeg. I perioden da han sluttet å bruke navnet sitt og helst ville være et symbol, falt jeg litt ut. Men jeg kom alltid tilbake.

Jeg hadde sjelden vært så lykkelig som da jeg så ham live i Oslo Spektrum i 1993. Jeg mistet gjengen min etter tre minutter, idet alle presset seg mot scenen samtidig som jeg ble presset bakover.

Resten av konserten kjempet jeg meg sakte og målrettet fremover, gjennomvåt av svette i en gjennomsiktig merch-tee (hvor er den nå?), med fingrene viklet inn i fremmede jenters like svette hår. Men det kvarteret med uhindret utsyn var jeg i himmelen.

Dagen etter var jeg så følelsesmessig filleristet at jeg måtte avlyse fotturen i fjellet. Det lille sexsymbolet og store musikalske geniet var nesten for mektige saker i RL.

I 2011 så jeg ham live for siste gang, på samme sted som første gang. Jeg var nesten like salig der og da, men med én stor forskjell: Følelsesmessig var jeg ganske nær vater dagen derpå, men den gangen var det kroppen som led etter flere timers dansing på betonggulv i plattformsandaler fra Acne.

Veganer og miljøverner

Gjennom årene har forholdet til Prince endret seg i takt med livsfasene og musikken hans. Tekstene har også blitt mer modne med tiden, og handler like gjerne om åndelighet, empati, miljø- og dyrevern.

Visste du at Prince var veganer? Faktisk har han blitt kåret til verdens mest sexy vegetarianer av PETA! Han er blant annet kjent for å ha sagt dette:

We need an Animal Rights day when all slaughterhouses shut down.

prince-i-would-die-for-you-toure

Tourés bok om Prince, kjøpt på Amazon, er en interessant generasjonssanalyse om popkultur.

Prins dyregod har flere gullkorn på lager: I sangen ”Animal Kingdom”, som han donerte til PETA, forteller han hvorfor han ikke spiste kjøtt eller fisk: «I don’t eat anything with parents». Han har også sagt at «compassion is an action word with no boundaries.»

Han var rett og slett en både fin og funky fyr. En særing med kokko arbeidsrutiner, ja visst, men også med masse humor og selvironi. Som ofte ble sett i nabolaget i hans elskede Minneapolis og rett som det var kunne spise pannekaker med fansen.

Prince var bekymret for kloden, og ga masse penger til veldedighet i smug. I «Planet Earth» fra 2007, sier han det så fint at jeg lar ham avslutte:

The only thing between us now is the truth we understand
If Planet Earth was in the palm of your hand
50 years from now what will they say about us here?
Did we care for the water and the fragile atmosphere?
There are only two kinds of folk
And the difference they make
The ones that give
And the ones that take

prince-anja-stang-green-house

Foto: Maya Vik.

Hvil i fred, Prince. Takk for all musikken, dansen og klokskapen ❤️