Veksthusene i Botanisk Hage har karbonfrie kaktuser.

Veksthusene i Botanisk Hage har karbonfrie kaktuser.

Hei, jeg heter Mari og jeg har planetangst. Sånn introduserer jeg meg om dagen. Jeg trenger ikke engang være i en lukket gruppe med likesinnede livredde og skamfulle jordboere. Jeg er åpen. Jeg er helt ute av skapet. Jeg har planetangst. 

Jeg er dypt og inderlig bekymret for planeten vår. Jorden, den tredje planeten i vårt solsystem regnet fra solen. Vil den klare seg med oss mennesker ombord? Jeg spammer folk på face, jeg plager folk på fest og har mareritt om naturkatastrofer. Jeg har alltid fakta om en truet dyreart i ermet, og spyr ut det motsatte av funfacts. For det er ikke noe morsomt at en undergruppe av det svarte nesehornet ble utryddet så sent som i 2011.

Pandaer på sklia

Og selv om pandaen overlever og sklir sklie på Face, er det en bunch av andre dyr som er truet. Gorillaen, bonoboapen (vår nærmeste slektning), tigeren, elefanten, sjimpansen, blåhvalen og mange, mange fler. Regnskogen står i brann på Sumatra og i Amazonas på grunn av kjøtt- og palmeoljeproduksjon. Orangutanger har blitt flyktninger uten noe land å reise tilbake til. Bare der jeg bor, ved Ljanselva, er det fem rødlistede fugle- og pattedyrarter! Ser du, nå er jeg i gang igjen!

Forfatter Mari Grydeland fotografert av Erika Hebbert.

Forfatter Mari Grydeland fotografert av Erika Hebbert.

Jeg trøster meg med at jeg ikke er alene. Det er mange bra folk som er like bekymret som meg, og som vet og gjør mye mer enn meg. Det føles som om det er en bevegelse på gang. Men det er kanskje bare fordi Facebook gir meg mer av det jeg selv deler ut. Og jeg næger jo omtrent bare om miljøet.

Kaldere Europa og mer vann

Det kan virke mørkt. Men her er det fine: Det kan fikses. Men bare innenfor en gitt periode. Typ, nå! Hvis vi redder verden for sakte, så vil det de kaller «our window of opportunity» lukkes for godt. Da er det for sent. Da vil verdenshavene stige med ti-talls meter. Golfstrømmen vil dabbe av og Europa vil bli kaldere, samtidig som Grønlandsisen og nordpolen smelter. I midtøsten og beltet rundt ekvator vil ethvert forsøk på å dyrke mat eller få tak i nok vann være fånyttes. Immigrasjonen vil anta episke proporsjoner.

Disse tingene trenger ikke skje. De får ikke skje.

Men da må vi gjøre noe. Bevisstgjøring er første skritt. 98 prosent av vitenskapsfolk er enige om at global oppvarming er et reellt og menneskeskapt fenomen som vi allerede merker effekten av. Likevel møter jeg ofte folk som mumler at global oppvarming kanskje er «tilfeldigheter» eller «naturlige variasjoner». Herregud, vi har sittende ministre som benekter fakta.

stylter-ostmarka-natur-mari-grydeland

Norsk natur er fantastisk, og aldri langt unna. Her på stylter ved Sandbakken i Østmarka.

Fakta er blant annet at vi her i vesten må ofre noe. Ofre kjæresteturer til internasjonale storbyer. Kutte drastisk i kjøttforbruket. Boikotte alle produkter med palmeolje. Sykle. Betale karbonskatt. Ofre black friday med ellevill shopping til koko priser. Men vi kan velge grønt!

Grønne gleder er diggere

Min store trøst er at jeg virkelig tror at det man kaller «offer» ikke er noen offer i det hele tatt. Jeg tror at det å velge grønt på alle områder gavner hver enkelt av oss, både fysisk og psykisk. Grønne gleder er rett og slett diggere enn andre gleder. Jeg tror at kunst, kultur og naturopplevelser gir mer glede enn tusen ferier med fly og shopping.

Det å gi seg hen til sin planetangst og begynne med egenopplæring og misjonering gjør i hvert fall meg til et bedre og mer kjærlig og takknemlig menneske. Bøker som Bienes historie, Mitt liv med humler, Why women will save the planet, Den sjette utryddelsen, Di Caprios film «Before the flood», serien «Live redder verden. Litt» og grønne blogger, som Anjas Green House, har gitt meg fantastiske opplevelser og en tro på noe bedre enn det bestående. 

Man kan ta toget til Berlin og sykle rundt i grønne Tiergarten!

Man kan ta toget til Berlin og sykle rundt i grønne Tiergarten!

Jeg er absolutt ingen ekspert eller helgen. Jeg har kjøpt mer enn min andel med ting og klær jeg ikke trenger. Jeg fløy til Italia i sommerferien (og ble straffet med angrep fra hissige bier), men jeg lærer og endrer meg. Aldri har jeg nytt hverdagen og naturen og livet mer enn nå, selv med angst. Bli med da vel, få planetangst du også. For du vil vel være på vinnerlaget? Med Trump i det hvite hus kan vi glemme miljøhjelp derfra. I stedet: Let´s make this planet great again!

***

Første gjest ut er Mari Grydeland – journalist og forfatter og tidligere redaktør i Stella. Mari jobber nå med en ny novellesamling og romanen «Vi kan godt få barn».