christy-turlington-rather-go-naked-than-wear-fur

Kule Christy var ikke redd for å ta standpunkt mot pels. Foto: PETA

En stund virket den norske motebransjen enig i at pels var «over», og det fantes et håp om at resten av Skandinavia ville følge etter. Nå er den på full fart tilbake, til overraskende få protester. Hva skjedde?

For det første: Saks Potts skjedde. Et nytt, trendsettende designmerke fra København tok motebransjen med storm. Plutselig var motforestillingene glemt, og fargerike pelskåper poppet opp på profilerte fashionistaer verden over, også norske. Det føltes nesten som en test: «Er dette greit? Får jeg kjeft nå?»

Det er heldigvis lenge siden pelsmotstandere sluttet å skvette rødmaling på fluffy forbipasserende. Sjokkeffekter og for harde metoder polariserer bare frontene. Men det som overrasker meg, er at så få har noen motforestillinger, i hvert fall uttalt. Eller ligger de bare lavt i landskapet for å ikke være moralister og «partypoopers»?

Den gangen for cirka to år siden fulgte en liten diskurs, som jeg også deltok i. Så ble det stille.

saks-potts-ss-18-campaign-fur-pels

Et av høstens kampanjebilder for det danske pelsmotemerket Saks Potts.

Pretty in mink?

Jeg husker godt mitt første innside-blikk på pelsbruk i motebransjen. Den gangen var det de kommende designerstjernene på Central Saint Martins som ble invitert på omvisninger og smøreturer hos Saga Furs.

De som skulle bli den neste Alexander McQueen ble overøst med tilbud om deilig, fluffy og ikke minst betalt materiale. Som både ville vekke oppsikt og som de kunne multiplisere verdien av mangefoldig ved videresalg. En våt drøm for en designerspire!

Nå er det motebloggerne og streetstyle-stjernene slaget står om. De som kan gi et par sko, en jakke eller en veskestropp (jepp!) langt større oppmerksomhet enn catwalken kan.

Ja, pels er vakkert. Vel og merke på det levende dyret, som lever slik naturen ville det: Fritt.

rather-go-naked-fur-supermodeller-peta-pels

Den gang da: Verdens største supermodeller viste at de heller ville være nakne. Foto: PETA

Pels, biff og sigg

Vet du hva som alltid har irritert meg? Forestillingen om at en kvinne i pels er rå og litt fandenivoldsk. Hun setter tennene i en blodig biff, og omfavner sigaretten med røde lepper. Hun er «herlig politisk ukorrekt», og ikke minst jæskla populær på Instagram.

kate-moss-black-sequin-jumpsuit-fur-coat

Ingen vil bli fortalt hva de skal gjøre, og de færreste vil være den som forteller dem det.

Det er ubehagelig å vite at dine valg forårsaker andres død. Men hvor lenge må pusehanskene være på – bokstavelig talt? Millioner av dyr lider fordi vi er redde for å tråkke på tær.

Faux-pas

Da pelsbransjen slet for noen år siden, tok den et fiffig grep: Borte var de klassiske, kjerringaktige minkkåpene og blanke stolaene. Enter rockepelsen: Langhåret, rufsete, gjerne knallfarget. Ekte pels gjenvant populariteten ved å etterlikne fuskpelsen. Ironisk, non?

Talentfulle designere med pengemaskiner i ryggen kan skape pelsplagg som er så «fashion» de bare vil, men det forsvarer aldri – aldri– smerten som ligger bak. Det er bare så fristende å glemme, og det er ikke noe pelsbransjen heller vil.

Vi har sett bildene av revevalper med åpne sår og store, redde øyne. Det er ikke bare noe som skjer i Kina; det skjer her. Og skjer det i Norge, skjer det selvsagt i Danmark, selv om pelsindustrien er motebransjens vann og brød der. Faktisk er den hovedsponsor for Københavns moteuke! Mer effektiv knebling skal du lete lenge etter.

vaskebjorn-netting-pels-fur-fashion-green-house

Vaskebjørn i fengsel. Foto: Pexels

Myter om pels

Flere av modellene, bloggerne og moteredaktørene som bærer pels, definerer seg sikkert som dyrekjære. Fenomenet har et navn: Kognitiv dissonans. De kan hashtagge et bilde av en vaskebjørn med #cutenessoverload på Instagram, samtidig som de fraværende stryker sitt lodne jakkeerme i samme materiale.

Pels vil aldri bli moderne, siden det baserer seg på lidelse og uverdige liv levd i trange bur. Og det vil aldri bli miljøvennlig.

Bak det pelsbransjen jobber hardt for å brande som et ”naturlig alternativ”, ligger et hav av giftige kjemikalier. Fellene må garves, mykgjøres og stadig oftere farges før de ender opp på fluffy fashionistaer.

Faktisk er karbonfotavtrykket syv ganger så høyt for ekte pels som for fuskpels! Og det er heller ikke lengre en selvfølge at fuskpels består av plast. Her jobber teknologien på spreng for å tilby bedre alternativer.

natalia-vodianova-stella-mc-cartney-fur-free-fur-campaign-green-house

Natalia Vodianova i Stella McCartneys «fur-free fur», høst/vinter 2015/16. Foto: Harley Weir.

«Skin-free skin» for the win

Stella McCartney er en av fanebærerne som bruker moderne teknologi fremfor middelalderske metoder. Hennes «skin-free skin» kan revolusjonere skinnbransjen, så lenge flere ser behovet. Det samme gjelder selvsagt «fur-free fur»: McCartney ville vise at det var mulig å utvikle noe som ser ut som ekte pels, men samtidig tydelig forteller at det ikke er det.

Stadig flere klesmerker og kjeder har forlengst sluttet å tilby ekte pels. Så godt som alle norske magasiner avstår fra å vise det, og materialet er nærmest ikke-eksisterende på den norske catwalken.

Dette er derfor min appell til dagens forbilder; influencere, modeller og artister. Vær så snill og tenk dere om! Dere har et viktig ansvar.

Heldigvis finnes det moteprofiler som tør å ta standpunkt. Hanneli Mustaparta – landets største stilikon, holdt en sterk appell på NOAHs fakkeltog mot pels i fjor:

Andre som talte dyrenes sak, var Sophie Elise, Hanne Sørvaag og Viktoria Winge. Den gang var det et reelt håp om å forby pelsdyrnæringen her til lands, men det ble ikke slik. Ikke ennå.

Med Stortingsvalget for døren, håper jeg du vil gi din stemme til et av partiene som vil legge ned pelsnæringen, og dermed til dyrene. Så kan vi forhåpentlig slutte å snakke om pels.

rev-vill-pels-bur-green-house-pexels

Slik det burde være: En vill rev i sitt rette habitat. Foto: Pexels.