honsehus-honemor-camilla-schjeldrup

Hallo høner, ser dere ikke at jeg har hengt opp et eple dere kan hakke på? Høneaktiviteter skal være veldig viktig…

For 20 år siden lovte jeg mannen min å dra på jordomseiling. Hva jeg ba om i retur? Et hønsehus.

Mitt første møte med høner var på en gård i Vestfold på slutten av 70- tallet. Jeg vokste opp på Bislett i Oslo, med asfalt på alle kanter. I leiligheten under vår toroms bodde ett nydelig eldre par. De var ofte barnevakt, og storebroren min og jeg ble  hver sommer med til en bondegård i Aremark. Der var det høner. Over tusen hardt arbeidende høner. Høner jeg senere var med å slakte.

Vi spiste selvfølgelig høne på 70- og 80-tallet, men så ble høne utrendy. Når skjedde det? Var det før eller etter at kyllingbryst ble pumpet fulle av vann for å virke større?

Før fylte 30 bodde jeg på landet, eller mer presist Nesodden. Jeg satte mine egne egg i produksjon, plantet om en stor hage, pusset opp et gammelt hus og tvang mannen min til å bygge verdens fineste grønnsakshage til meg.

Så en dag dukket høner opp på radaren min igjen. I en av hagebøkene mine fra den danske journalisten og forfatteren Signe Wennerberg, tittet hønene på meg. Boka het Urban Gardening, og var det ikke dét jeg var? En moderne kvinne på landet med hjertet i byen? Hvor gøy hadde det ikke vært å hente egg fra egne høner?

Camilla-Schjeldrup-Bonytt-Jorunn-Tharaldsen

By møter land på Nesodden. Foto: Jorunn Tharaldsen.

Høna Maggie

Signe hadde reddet en industrihøne fra døden. En slik høne jeg renset magesekken til en varm sommerdag i Østfold. Den hadde knapt fjær, og fikk navnet Maggie.

Maggie fikk egen Facebook side og store artikler skrevet om seg i seriøse, danske aviser. Hun var nesten som en popstjerne. Jeg ble fan; hønefan. Så hvorfor tok det hele 10 år til før jeg fikk mine første høner?

Juli 2016 og tilbake på norsk jord er hønsehusbyggingen i gang. Jeg skal leve ut drømmen min. Jeg skal endelig bli hønemamma.

I hodet mitt seiler jeg ned til hønsehuset i en lekker hvit blondekjole, med flagrende hår og kurv under armen. Jeg plukker egg og småprater med tuppene mine. Et perfekt Instagrambilde…

Men så blir det litt skurrelyd på filmen. Bråstopp faktisk, for på internett står det veldig mye om hønsebæsj. Ammoniakklukt og tonnevis med bæsj. Byjenta i meg, hun som trodde hun skulle bo i New York, får seg en liten støkk.

Jeg skjønner sånn rent teoretisk at alle dyr bæsjer, men den delen av hønedrømmen hadde jeg tydeligvis hoppet over. Var jeg fremdeles bare en stakkars byjente som hadde lært å få litt jord under neglene?

Ut og hente høner

1. januar 2017 kjører jeg for å hente mine første høner. Litt forsinket riktignok, med tanke på at hønsehuset har stått klart siden august.

Fashonistaen i meg ønsket seg turkise egg. Så jeg bestemte meg for å vente på de riktige hønene. Men nå har jeg fått tre tilfeldige høner fra ett tilfeldig bekjentskap, og hønetrangen min var ikke vanskelig å be. De turkise eggene får vente til våren.

gutt-mating-honer-hen

Joachim (seks år) koser og synger en trall for hønene mens de smatter i seg mais.

Hønehentingen går bra, jeg kjører som om jeg balanserer tusen egg i bilen. Det er bare én ting: Hønene har diaré. De har fått litt vel mye kaker og kos i jula. Den hvite høna som er ganske svaneaktig med store fjær på føttene og vanligvis stort, fluffy hode er helt svart! Mild vinter kombinert med en tydelig trang til å legge seg i gjørme og Gud vet hva, har satt sine spor.

A dirty job

Etter innflytting og første flytende bæsj, innser jeg at hønene må vaskes. Jeg setter meg for å Google: «Hvordan vaske høna?» Med tanke på allslags spam som kan følge av en slik søketekst, ombestemmer jeg meg halvveis og skriver ”How to wash a hen?” En riktig kosestund på YouTube som ble avsluttet med en deilig høneføn. Hvor vanskelig kan det være?

2. januar, skal jeg endelig hente mitt første egg? Den ene brune høna står med noe stort og slimete i bakenden. Den kan ikke være helt frisk? Jeg har vært høneeier i under 24 timer, og er ikke akkurat en dreven hønemor.

Jeg løfter første høne med ærefrykt inn på badet. Høna er tilsynelatende rolig. Jeg er optimist, evig optimist, alltid optimist! Ikke bæsj på badet mitt, ber jeg stille.

Jeg har blå enganshansker på og er klar for å sette høna ned i vaskebøtte nummer én. Det er nå høna mister tålmodigheten, den vil absolutt ikke ned i bøtta. Høna flakser og jeg skvetter, den griper tak om hanken på bøtta og holder seg fast som livet stod på spill. Okay, ikke helt som på YouTube, men jeg gir ikke opp. Den skal bli hvit og fluffy igjen – uansett!

hen-wash-dusj-hone-bad

Min første dusj med klær og høne i bøtte. Høna nekter å slippe hanken!

Jeg prøver å legge bøtta over på siden, lirke høna nedi, men den er mye smartere enn meg. Den eneste i dusjen som nå er våt, er meg.

Bøtta er tom for vann og høna tviholder fremdeles i hanken. Greit, tenker jeg; da blir det dusj og klut. Det fungerer bra nok, og tullet inn i et frottehåndkle ser hun ganske så fornøyd ut. Jeg er ganske spent på fønen som står for tur.

Jeg koseprater og synger for høna, og nå slapper vi begge av. Hun løfter på fjæra og ligger stille og slapper av på fanget mitt. Tretti minutter og to støle armer senere ser hun på meg med et stort, fluffy hode.

hone-etter-bad-hen-wash

Etter høneføn og hønespa begynner høna og jeg å slappe av.

Den lille sorte

Den brune høna virker apatisk neste morgen. Ingen egg. Etter en liten telefonsamtale skjønner jeg at den må avlives. Så er vi der, tenker jeg. Dag tre av mitt høneliv og øksa skal frem.

Jeg prøver å se det for meg: Først slå høna bevisstløs og så hogge av hodet. Jeg har jo sett tusen høner få denne behandlingen tidligere, men gjøre det selv? Nei, den stakkars, nyfriserte høna må dra tilbake. Hun blir hentet av verdens snilleste hønemamma. Vi tar farvel med blanke øyne.

Høna sovnet stille inn dagen etter, nybadet og elsket. Hun var en tidligere industrihøne, reddet til et bedre liv. Og nå var hun litt min Maggie, selv etter kun tre dager.

gronnkal-honemat-chicken-honsehus

Hønene liker grønnkål like godt som meg. Jeg ofrer vinterlageret mitt.

4. januar banker det på. Jeg dytter minstemann, som har bursdag, mot døren. En liten, svart høne med stor, rød sløyfe rundt halsen ser seg nysgjerrig rundt. – Dette er bare din høne. Gratulerer med dagen, sier vår snille hønedame.

Så var flokken komplett igjen. Den lille høna får navnet Chicken Shawn. Og jeg, jeg får kyllinger til påske som legger turkise egg!

PS: Du kan også redde en Maggie; bare spør etter høne i din lokale frysedisk.

camilla-schjelderup-jordomseiling

På jordomseiling i 2015 med en hønedrøm i sikte.

Camilla Schjelderup er en selverklært økonerd som lurer på hva hun skal bli når hun blir stor. Hun startet og drev Gimle Økologiske Parfymeri i åtte år inntil nylig, og ønsker å spre grønn glede og glamour i alt hun foretar seg.