ANNONSE

hjemmets-hjerte-ikea-bord-ps-lampe

Den eneste delen av kjøkkenet vårt jeg faktisk koser meg i.

Start Hjemme-utfordringen er over. Det er på ingen måte innsatsen!

Kjøkkenet er definitivt det styggeste rommet i huset vårt. Vi har allerede bodd her i halvannet år, og det lover kanskje dårlig at det fortsatt er kjøkkenet som stiller først i oppussingskøen?

Vi har ingen planer om å rive ned hele kjøkkenet og bygge nytt. Det har vi verken ork eller råd til. Men grep må tas: Vegger og fliser må males. Skapfronter og knotter byttes. Gulvet også, forresten.

Likevel var det der alle havnet da vi hadde en liten sensommerfest i fjor. Det er jo på kjøkkenet alle havner på alle fester, alltid? I hvert fall gjør jeg det. Det har kanskje noe med at det er der maten og drikkevarene er, men jeg tror ikke det er den eneste grunnen.

Foruten mat handler kjøkkenet om gode samtaler, bunnløse kaffekopper, halvtomme vinglass. De små, nære og riktig fine ting.

Start Hjemme-utfordringen til IKEA handler også nettopp om de små tingene – de vi alle kan gjøre. De som til sammen gjør en stor forskjell. Og selv om det er på kjøkkenet jeg avslutter denne lille serien, er det også her mye starter.

Kjøkkenets kretsløp

De senere årene har vi laget vegetarmat stadig oftere, selv om vi ikke offisielt er vegetarianere. Rett og slett fordi god veggismat er noe av det beste jeg vet. Er du skeptisk, så prøv den røkte betetartaren på Sentralen Restaurant! Med et iskaldt glass Meinklang biodynamisk hvitvin til, snakker vi bærekraftig hverdagsluksus.

sentralen-bete-tartar-tom-viktor-gausdal

Min go-to-veggisrett på lunsjdater på Sentralen.

Eller hva med de deilige oppskriftene til Mia Frogner aka Green Bonanza, som tidligere har besøkt gjesterommet mitt? Bare bildene gir vann i munnen og alt smaker så godt. Jeg lover deg at du ikke savner kjøtt hvis du prøver en av oppskriftene hennes.

Det siste jeg lagde var spaghetti med ovnsbakt rosenkål og pinjekjerner, men istedenfor pesto improviserte jeg en saus av løk, hvitløk, fløte, revet mozzarella og parmesan. For på samme måte som du kan fjerne eller erstatte ingredienser for å gjøre en oppskrift vegansk, kan du selvsagt gjøre en vegansk oppskrift vegetarisk! Det handler om hva du har lyst på og hva du har for hånden.

green-bonanza-gronnkal-brussel-sprouts-pasta

Jeg hadde mer lyst på ostesaus enn pesto, og resultatet ble en ny hverdagsfavoritt…

Ut av skapet

Et nytt grep vi har innført de siste ukene, er å sortere kjøleskapet for mest mulig oversikt og minst mulig kasting. Det er et nitrist faktum at nordmenn i snitt kaster én av fem fulle matposer vi kjøper, så her kan mye gjøres.

Nå har vi én hylle med meieriprodukter, én med pålegg og én med ting som må spises snarest. Vi kaster aldri noe før vi har luktet eller smakt på det. Matvarer som egg og meieriprodukter holder seg nemlig alltid mye lengre enn ”best før”-datoen. (”Siste forbruksdag” skal man derimot ikke kimse med; der kan lumske bakterier ligge på lur.)

Før eller siden kommer den kjedelige fasen der råvarer blir til søppel. Jo lengre du klarer å utsette den, jo bedre – for alt og alle.

Jeg har ofte hjemmekontor, så har vi middagsrester i kjøleskapet, forsvinner de gjerne til lunsj. Tidligere i vinter lagde jeg omelett av tacorestene fra kvelden før! Det ble overraskende godt: Egg, løk, revet ost, rømme, tacosaus og tacofyll fra Coop Vegetardag.

taco-omelett-restemat-lunsj

Lunsjomelett på tacorester ble overraskende godt!

Jeg har blitt glad i Atle Antonsens karakter i Grønt Punkt-filmene, for han tar det så på kornet. Noen ganger har jeg bare lyst til å si som ham: ”Ta deg sammen ’a!” (Men det tør jeg ikke). Når du først har gjort det til en vane, føles det nesten fysisk vondt å kaste plast eller matavfall i samme dunk på steder der de ikke har sorteringssystem.

Takk og farvel, Ducky

Nå lurer du kanskje på hvordan familien vår scoret på ”Duckymeteret”? Etter at jeg oppdaget at det gikk an å etterlogge glemte dager, gikk det riktig så bra. Vi passerte målet på 25%, i vårt tilfelle 244,3 kilo karbondioksid. Jeg siktet mot 300 kilo, og var på god vei da Ducky plutselig sluttet å lystre.

Hadde det noe å gjøre med at jeg dro til sydligere breddegrader (med fly!) og fraskrev meg ansvaret for den hjemlige husholdningen de siste par dagene?

anja-stang-menton-view-sunset

Ducky satte tydeligvis ikke pris på at jeg rømte noen dager til sydligere trakter. Foto: Nina Stang

Jeg prøvde forgjeves å logge våre gode vaner, både på mac og mobil, uten hell. Men det viktigste er tross alt ikke sluttsummen en teknisk test kan gi deg, men det du gjør og fortsetter å gjøre. Uten belønninger i form av en digital pokal hver gang du når nye 100 innsparte kilo CO2.

Det klappet på skulderen må du nesten gi deg selv, så gjør det!

Det er så altfor lett å bli fortvilet over hvor mye som skal til og hvor lite hvert enkelt menneske kan gjøre, men det må vi ikke. Bare i disse tre ukene har 3023 norske familier deltatt i utfordringen og til sammen spart 81 316 kilo CO2e, tilsvarende et gjennomsnittlig norsk kjøttforbruk i 40 år.

Vi må fortsette å gjøre det vi tror på – og ha tro på hverandre.