forest-skog-nesodden

Måtte hele 2017 bli like solfylt som årets første dag.

I går var oppsummeringenes kveld, med en Facebook full av velformulerte nyttårstaler. I dag er en ny, helt annen type bok full av blanke ark. Vi innviet den med en tur i skogen, som i motsetning til fjellet vi kjørte hjem fra i går fortsatt er irrgrønn.

Med en sekk fylt med ved, vann, kakao og ostesmørbrød i alufolie, satte vi kurs mot Serengeti. Nesoddens variant, altså; et litt magisk område med åpne myrsletter. Vi møtte en hest og minst ti hunder, og Julian ropte «Indianere!!» når vi så andre turgåere. De smeltende smørbrødene med svidde hjørner er det beste jeg har spist i hele år.

bonfire-skog-nesodden

Vi tok med ved og tente bål i skogen. Årets første lunsj var bålgrillet ostesmørbrød!

Jeg har ett nyttårsforsett for 2017: Å være mer til stede. For familie og venner, for meg selv. Dele deres glede og føle deres smerte. Se barna mine inn i øynene og være der sammen med dem, i leken. Uten et skråblikk på telefonen.

Ikke venne dem til at mamma litt for ofte sitter bøyd over en lysende skjerm. Ikke la den konstante (mal)strømmen – dag og natt (det er jo alltid dag et sted og natt et annet)- gjøre meg nummen, transportere meg bort fra det som betyr noe for meg. Mitt eget liv, og deres.

Sårbarhet er den nye sarkasmen 

Følelser gjør oss sårbare. Heldigvis er det ikke lengre et ideal å synes at alt er dritt. Det er mye skumlere å fortelle at du synes noe er fint, kanskje til og med fantastisk, uten å vite om andre er enige. Men når de er det, og man deler det på to, ti eller tusen? Ingenting føles bedre. Vi er ikke alene.

oslofjorden-dreamy-sunset

Gårsdagens solnedgangregn(!) ga Oslofjorden et drømmeaktig skjær.

Når batteriet på telefonen er nesten tomt. Når jeg blir tvunget til å se rundt meg og la tankene slippe til. Det er da de beste ideene kommer. De som er sjanseløse mot den bedøvende distraksjonen fra insta-storiene, snappene og Facebookpostene. Som kan være underholdende eller tankevekkende, men alltid jager meg videre.

Ja, det har vært et spesielt år for verden. Men for meg var 2016 også året jeg endelig tok lappen, og bygget mitt eget digitale, grønne hus. Jeg realiserte en drøm, og nå føles det som om alt kan skje. Jeg er så spent på hva dette året vil by på, og håper at du vil dele det med meg.

Bring it, 2017! Du er hjertelig velkommen.

stjerneskudd-sparkler-new-years-eve

Gårsdagens stjerneskudd. It’s all love!

PS: Bærer du også på en drøm? Det er verdt alt strevet og frykten for å feile. Kors på halsen! Og hvis du likevel skulle gjøre det, har du i hvert fall prøvd. Hvorfor ikke la dette bli året da du prøver?