Anja er min girl next door, både i vanlig forstand og i mange hjertesaker. Våre felles interesser innebærer gjerne lynbedriftsplanleggingskaffe, raske fotoshoots på marmorbord (jepp) og grytidlige ekskursjoner til Oslo Design Fair.
Der blir jeg alltid superinspirert, og jeg har lenge lovet Anja en slags grønn boligtrendanalyse til gjesterommet. Jeg sier en slags, fordi egentlig vil jeg ikke at du skal være trendy. Mer om det.
I fjor kom fargene
Altså, verden var jo ikke helt sort-hvit før det, opptil flere hadde allerede malt en vegg i «Minty Breeze», men i fjor eksploderte fargeskrinet og kuppet Instagram. Selv om resten av verden omfavnet white nordic style, var dette plutselig fullstendig ut her hjemme. Yes, jublet jeg som alltid har digget farger, lykkelig over at stadig flere kunder sa ja til sprelske fargevalg.
Ikke et sekund tenkte jeg på det som negativt før jeg så en kommentar på insta: Jeg ORKER ikke disse forferdelige mørke veggene- MÅ jeg virkelig male det sånn?? Hilsen interiørelsker som akkurat har malt hele huset i klassisk hvit som passer til alt. Det siste sto ikke der, men var lett å gjette.
Akkurat der blir trend problematisk, det blir faktisk ganske grusomt. Det er like meningsløst å male veggen rosa om du hater rosa, som å gå i gul kåpe om du hater gult. Uansett om girl next door gjør det eller det er årets farge tjueatten.
Anti-trend?
For en trend-skeptiker som meg var det derfor oppløftende å se årets tema for designmessen; identitet. Jeg bruker dette mye i jobben min som arkitekt. Når jeg skal bli med på den utrolig fine prosessen det er å skape et hjem, vil jeg vite mye om hvordan du liker å leve.
Da er det ikke naboens kjøkken som teller, men hva DU liker og hva slags opplevelser du har lyst til å få plass til. Å skape et hjem med identitet er for meg det motsatte av å skape identiske hjem, og jeg prøver å finne ut hva som er uforanderlig ved akkurat deg.
Sannsynligheten for at du går lei av en farge er stor. At du blir lei av å lese, er mindre sannsynlig. Derfor anbefaler jeg at du heller skaper deg en fantastisk lesekrok, kjøkkenhage, det som gir deg gode opplevelser – enn å bruke opp lønna på en lampe.
Om trenden er å bruke farger, så bruk det om det gjør deg glad. Ikke fordi det er trendy.
Forskjellen på klesmote og interiørtrender
Sånt liker jeg å diskutere med Anja, for en annen ulempe med interiørtrender er at det er fort gjort å ende opp med en haug av ting man ikke trenger. #30wears har Anja akkurat skrevet om. Ikke kjøp deg et klesplagg med mindre du vil bruke det 30 ganger, minimum!
Men, uansett om du har for mye klær så er det ikke så sannsynlig at du kjøper skiklær om du ikke liker å gå på ski. Derimot er det ganske sannsynlig at du kjøper ting til hjemmet ditt fordi det var på tilbud, eller du så det i et blad. Uten at du har behov for det.
Kult brett; det er bare det at du aldri bruker brett. Herlig sengeteppe, det er bare det at du aldri rer opp sengen. Så havner det i et skap, i en bod. Og tar opp plassen til det som kunne vært den fantastiske lesekroken.
“Have nothing in your houses that you do not know to be useful, or believe to be beautiful.” William Morris
Hvilket bringer meg inn på en global og tydelig tendens nå; simplicity. Huff, tenker du kanskje, jeg liker ikke sterilt interiør med nakne vegger. Skjønt simplicity er ikke helt det samme som minimalisme. Du kan fortsatt omgi deg med vakre farger, tekstiler og teksturer. Og ting.
Men det bør være ting du faktisk bryr deg om, som du bruker ofte, og aller helst i god kvalitet så du kan elske dem lenge. 2017 var året der du skulle velge bort plasten og selv tannbørstene ble laget i bambus. Jeg håper det fortsetter.
Japansk innflytelse
I tillegg til at tendensen er at vi ikke skal ha så mye, skal det vi har gjerne være brukt og absolutt ikke perfekt. Wabi-sabi er en gammel japansk filosofi og beskrives gjerne som “wisdom of natural simplicity”. Det høres mest ut som most, grønn pepperrot, og jeg hadde aldri lest om det før jeg tok feng shui-kurs for noen år siden.
«Beautiful things are never perfect», sa læreren min. Jeg ble så fascinert at jeg satte det som headliner på hjemmesiden min, selv om jeg av og til lurer på om det skremmer bort potensielle kunder. Det får så være, for jeg ser på det som sannhet og synes kundene mine skal slippe å etterstrebe det perfekte.
Jeg vil heller at de skaper seg ekte hjem med plass til livet de vil ha. Ikke med oppskriftsbøker de aldri åpner og metervis med klær de ikke bruker, men med yndlingsoppskriften på tomat- og basilikumdrink (forøvrig dødsgodt) på kjøleskapet og yndlingskjolen som er så fin at den kan henge fremme.
Dette tror jeg skaper bærekraftige hjem. Yndlingshjem. Gjenbrukshjem i den forstand at du ikke vil flytte fra det som er godt i dag og like godt imorgen.
#30wears you say? Then I say #30years
Det hadde vært en fin bolig-hashtag. Skaper du et hjem du vil kunne elske i 30 år, vil det også passe til andre om du må flytte en dag. Da trengs rom som er gode å leve i, rom som kan tilpasses endring i livssituasjon, gode materialer som tåler noen skrammer og gode stoler man kan sitte i lenge. Hjem som tåler spor av tid.
I forrige uke dukket et nyhetsbrev opp med en linje fra en Leonard Cohen-sang. Som Cohen-fan har jeg hørt den sangen mange, mange ganger, men aldri tenkt på den på wabi-sabi-måten før:
There is a crack in everything. That’s how the light gets in.
Så vanvittig vakkert kan det faktisk sies.
***
Nina Klungsøyr er frilansskribent og lysegrønn arkitekt i Fin strek. Hun brenner for å skape gode hjem sammen med dem som skal bo der. Å skape bokvalitet i bærekraftige boliger basert på gjenbruk, gode materialer og grønne løsninger. Fargerike hjem hvor alle som bor der føler at de har et godt sted å være.
Kommentarer (0)