Da flyktningkrisen kom til Nord-Europa sommeren 2015, og bilder av tusenvis av båtflyktninger på vei mellom Tyrkia og Hellas nådde norske medier, var det allerede 15 år siden jeg selv ble berørt av flyktningkrisen i Middelhavet.

klasserom-telt-libanon-kristina-quintano

Endelig et klasserom i et telt. Alle foto: Kristina Quintano

I 2001 traff den første trebåten min lille fiskelandsby i Malta. Jeg og verdiene mine ble endret for alltid.

Som halvt maltesisk og halvt norsk har jeg levd et helt liv i transitt mellom mine to vakre hjemland. Til Pretty Bay, fiskebukten i Malta, der jeg selv hadde lært å svømme, kom en dag i 2001 over tre hundre asylsøkere i en knøttliten trebåt. De uforberedte innbyggerne i den maltesiske landsbyen hjalp forferdet til med å redde liv.

Siden har det jevnlig kommet flyktninger over havet mellom Libya og Malta, og de siste årene har dødstallene nådd utenkelige høyder. Nå er det sommer, og i fint vær og på stillere vann setter tusenvis av mennesker ut fra Libyas kyst hver dag i håp om å finne en trygg havn.

Men gummiflåter er ikke skapt for å krysse åpne hav. Hver dag er det noen som mister en bror, en datter, en mor eller en far.

telt-bosetting-bekaa-dalen-kristina-quintano

Teltbosetting i Bekaadalen.

Om å hjelpe dem der de er

Etter flere år som aktiv i hjelpearbeidermiljøet i Middelhavet, bestemte jeg meg høsten 2015 for å tilbringe julen og store deler av 2016 på den greske øya Lesvos.

Å dra til de greske øyene som frivillig bistandsarbeider er i seg selv ikke unikt. Hittil har over 1500 nordmenn reist til Lesvos, Chios eller Samos som frivillige de siste årene.

Arbeidet de har gjort, har vært uvurderlig. Likevel føltes det til tider som om det ikke var nok. Bistandshjelpen vi kunne tilby var midlertidig. Menneskene vi hjalp var stadig på flukt, og det kom nye til hver eneste dag.

Etter noen måneder på Lesvos var vi en gruppe mennesker som ønsket å starte noe mer bærekraftig. Noe som kunne utvikle seg og vokse.

Vi måtte hjelpe dem der de var, og der de skulle bli over lengre tid. Svaret ble Libanon; et sted der det var trygt nok for oss hjelpearbeidere å oppholde oss og et land der hundretusener av flyktninger mangler de mest grunnleggende ting.

salam-kristina-quintano-libanon

Dyp læreglede.

Salam betyr fred

Vinteren 2016 gikk turen til Libanon. Uten helt å vite hva vi hadde i vente, satte vi oss på et fly til Beirut. Behovet og lysten til å hjelpe de aller svakeste overskygget redselen for å ta seg inn i Hizbollah-kontrollerte områder på grensen til Syria.

I løpet av kort tid hadde vi, en gruppe frivillige fra ulike deler av verden, sammen flyttet inn i et gammelt skolebygg i Bekaadalen. Her skulle vi drive hjelpeorganisasjonen Salam som skulle bistå de aller svakeste. De som falt utenfor de store hjelpeorganisasjonene. Mennesker som levde i teltleirer uten penger til mat, skole eller medisiner. Salam betyr fred.

Med Libanons to millioner flyktninger på et område som er mindre enn Aust-Agder, var det bare å brette opp ermene.

Her var de ikke på vei noe sted. De hadde flyktet hit fra Syria og satt fast under forferdelige forhold. De aller fleste manglet det meste.

teachers-without-borders-libanon-kristina-quintano

Det første lærerteamet er på plass

To av hovedområdene vi ønsket å fokusere på som bærekraftig og langsiktig bistandshjelp var utdanning og selvforsyning av mat.  

Det går en buss gjennom dalen i Libanon

Med det prosjektet vi nå kaller School Bus Project og Teachers Without Borders Norway, forsøker vi å gi barna i teltleirene en form for strukturert undervisning i samarbeid med lokale myndigheter. På denne måten kan vi bidra til at ikke all skolegang er tapt dersom barna en dag kan vende tilbake til sitt hjemland eller starte et nytt sted.

Gjennom innsamlinger, sponsorer og hundrevis av timer med oppussing ble en gammel skolebuss kjøpt og bygget om. I dag kjører den gjennom Bekaadalen og underviser både barn og kvinner. Den er et sårt trengt tilskudd i de mange hullene som finnes i den internasjonale bistanden. Et samlingspunkt, et bibliotek, et rullende sted for lærdom og glede.

Det finnes ingen større glede enn å se gleden i disse barnas blikk.

kristina-quintano-teachers-without-borders

Hun kunne vært min. (Kristina Quintano til venstre)

Både faglærte lærere og vanlige frivillige er sårt ønsket og velkomne ombord i bussen og teltene vi bruker.

From Clean to Green

Når mennesker har vært på flukt så lenge og blitt så traumatisert som noen av menneskene i Libanon, hender det at traumene overskygger alt. At man glemmer, mister eller ikke klarer å forholde seg til kunnskapen man egentlig har.

Jeg har møtt utslitte leger på flukt som glemmer å mate barna sine, lærere som ikke orker lese for de små og brannmenn som tenner oljelykter i små plasttelt med fatale konsekvenser. Av og til trenger selv de sterkeste og mest kunnskapsrike menneskene litt starthjelp.

proud-student-first-alphabet-kristina-quintano

Stolt elev med det første alfabetet på plass.

Våren 2016 satte vi i gang prosjektet From Clean to Green. Med søppelsekker, fersk jord, frø, vann og spader ble noen av de verste områdene i flyktningleirene gjort om til små grønne oaser.

Selv om det er uendelig langt igjen, finnes det nå lysglimt av farger, grønnsaker og blomster i små hjørner av Bekaadalen.

Hjelpen ligger ikke i å gjøre det for dem, men med dem. Hjelpen ligger i å støtte en far som har sluttet å tro at han fortsatt kan hjelpe sin egen familie, gi et barn kunnskap om jorda de bor på og lever av, og å vise en mor at ut av ingenting kan de vakreste ting blomstre.

Det finnes ingen snarlig løsning på krisen i Midtøsten. Så lenge hjelpen trengs, skal det stå et hus fullt av frivillige som kjører busser og sår frø i de mørkeste hjørner av Bekaadalen.

Det er bare å bli med oss, vi har plass til mange!

teachers-without-borders-kristina-quintano

I dyp konsentrasjon.

Kristina Quintano er litteraturviter, journalist og oversetter. Hun er i dag sjefredaktør i kulturmagasinet 55pluss, eier av Quintano Forlag og aktiv bistandsarbeider i Volunteers.no.

Følg gjerne disse sidene på Facebook: 

Salam LADC

Teachers Without Borders Norway

Volunteers