I dag skriver jeg siste dag i Menton. Siste dag på lenge med palmesus, bølgebrus og blomster som synes det er helt naturlig å springe ut midt på vinteren.
Som du kanskje har sett på Instagram og min story, hvor jeg flittig deler høydepunkt og rare kuriositeter på min vei, er det ikke akkurat tropevarmt her. Det er faktisk helt på sin plass med både ullkåpe og alpelue (when in France, haha), selv om det er minst 10 grader varmere enn hjemme.
Men når solen først skinner, varmer den, og jeg suger inn alt jeg kan. Som et ekorn som frenetisk samler nøtter for nok et par kalde måneder.
Den siste dagen her har vært nydelig; den fineste avskjedsgaven. Vi har spist lunsj (moules frites!) ute, og jeg leste ut «Bienes Historie» av Maja Lunde. For en vakker, trist og viktig bok! Er du en av de få som ennå ikke har lest den, burde du gjøre det snarest.
Something old, something new, something blue
Siden jeg vender (fly)snuten mot snø og is i morgen, må jeg mimre litt om en av de deiligste soldagene utenom denne: Den dagen vi dro over grensen til Ventimiglia på dagstur, og besøkte det deilige matmarkedet der.
Ventimiglia er en liten by med en sjarmerende bypark og en lang bro som forbinder gamlebyen med den nyere delen. I mellom ligger store våtmarker der det yrer av fugleliv.
Jeg hadde på meg en god blanding av gammelt og seminytt: Genseren i merinoull er norsk design fra FWSS, silkeskjørtet er fra danske Ganni. Begge er kjøpt i fjor eller året før, jeg husker ikke. Like fullt er de favoritter jeg allerede har brukt masse og kommer til å bruke i årevis.
Har du hørt om #30wears? Det var Livia Firth (ja, hun er gift med Colin) som driver det grønne konsulentbyrået Eco-Age, som først begynte å bruke hashtaggen. Jeg gjør mitt beste for å spre den. Bli med?
Neste gang du vurderer å kjøpe noe nytt, spør deg selv: Kommer jeg til å bruke den minst 30 ganger? Er svaret nei, kan du trygt droppe det.
Jeg har alltid 30 wears som minstemål når jeg kjøper noe; helst vil jeg bruke det 500 ganger! Men 30 er en start, og jeg er på god vei hva gjelder både genseren og skjørtet.
Gud er i detaljene, sies det
De store syttitallsbrillene har jeg hatt i cirka 15 år, men ikke brukt så mye. Men nå har jeg tenkt å ta det igjen! De er fra den første solbrillekolleksjonen Nicolas Ghesquière designet for Balenciaga tidlig på 00-tallet. Muligens min favorittdesigner noensinne.
Jeg vet ikke om brillene ble så populære. Kanskje var de både for store og sære, og merket for lite kjent i Norge da. Men mine vil bli flittig brukt i vår!
Beltet med gullnagler er en gjenbruksfavoritt fra Yves Saint Laurent, kjøpt hos Tonica Vintage i sin tid. Og joggeskoene fra Nike er utrolig gode å gå i. Jeg er en sånn som sjelden pakker høye hæler på ferie. Livet er for kort til å gå sakte og ubekvemt, si.
Sjømatfest i solveggen
Vi spiste lunsj på den andre siden av broen, på en veldig hyggelig restaurant rett ved havet som het Stella Marina. Der fikk jeg en forsmak på sommeren, og timen med t-skjortevær gjorde meg helt salig.
Beklager å gni det inn, men altså:
Nå er det på tide å pakke sakene og nyte den siste kvelden, men jeg avrunder med noen flere glimt fra den fine, italienske byen rett over grensen. Arrivederci, Ventimiglia!
